Når virus går viralt

Infodemi: En studie av koronaviruset, konspirasjonsteorier og falske nyheter i desinformasjonens økosystem.

I kjølvannet av koronavirus-pandemien blomstrer en rekke konspirasjonsteorier opp. Disse framsettes ikke bare på såkalte clickbait-nettsider med villedende og overdrevne artikler, men ytres også av autoritære regimer og personer som utnytter pandemifrykten til politiske formål.

Konspirasjonsteorier og rykter sprer seg gjerne som ild i tørt gress når det skjer noe dramatisk, spesielt hvis det har skjedd noe helt nytt som vi vet lite om. Det er nettopp dette som er tilfellet med koronaviruset.

Når frykten sprer seg over hele verden, blir desinformasjonskampanjene desto mer effektive. Foruten clickbait-nettsider som er ute etter å tjene penger på frykten ved å spre falsk og sensasjonell informasjon om viruset, har geopolitiske aktører som er interessert i å skape informasjonskaos, meldt seg på desinformasjonskappløpet. For å sitere WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus: «Det er en ‘infodemi’, minst like skadelig som selve viruset, som sprer seg raskere og lettere [enn viruset] og gjør stor skade.»

Bagatellisering og overdrivelse

Desinformasjon kan være livsfarlig og skaper uro i befolkningen. Det er to farlige metoder som benyttes for å spre desinformasjon om koronaviruset: bagatellisering/benektelse og overdrivelse/panikk. I Sør-Korea så vi et skremmende eksempel på det første: En lukket sekt med 200 000 medlemmer fornektet først virusets eksistens og trodde det hele var en konspirasjon som styresmaktene hadde diktet opp. Denne holdningen, og sektens samlinger, bidro sterkt til virusets spredning og resulterte i flere dødsfall.

I Ukraina ble et falskt brev tilsynelatende signert «helsedepartementet» distribuert kort tid etter virusets utbrudd i Kina, der det ble hevdet at viruset allerede var kommet til landet. Bløffen skapte både protester og panikk blant befolkningen, til og med voldelige sammenstøt der ukrainske demonstranter stormet en buss som kom fra Kina.

Russiske kilder har spredt mange falske, motstridene historier om koronaviruset der man nekter for virusets eksistens samtidig som historiene verserer om at viruset er et biologisk våpen fra Vesten. Den amerikanske diplomaten Philip Reeker hevdet at «ondsinnede russiske aktører» sto bak falske kontoer i sosiale medier som sprer desinformasjon om viruset. Den russiske utenriksministeren avviste dette prompte som «falske påstander».

«Viruset er et biologisk våpen.»

Også andre autoritære regimer, som Kina, sprer usanne historier. Fra starten av ble brokker av desinformasjon spredt av Russland og Kina, som ønsket å stemple USA som ansvarlig for utbruddet: Amerikanerne skulle ha skapt viruset som et biologisk våpen. Denne påstanden har blitt gjentatt av høytstående embedsmenn i Kina, blant dem Lijian Zhao fra landets utenriksdepartement, som 12. mars tvitret at USA er viruskilden, at «amerikanske soldater kan ha brakt epidemien til Wuhan», og at han «krever en forklaring» av amerikanerne.

Slike historier og påstander har til hensikt å lede oppmerksomheten vekk fra det kinesiske kommunistpartiet, en politisk aktør som må ta sin del av ansvaret for virusets globale spredning. Det gikk som kjent lang tid fra første smittetilfelle i Kina til omverdenen fikk nyss om koronaviruset.

Iran valgte man nærmest å benekte virusets eksistens i forkant av parlamentsvalget. Hensikten var å øke valgdeltagelsen, og det offentlige propagandamaskineriet hevdet etter hvert at amerikanerne dramatiserte nyheter om viruset for å undertrykke valgdeltagelsen i landet. Samtidig ble det spredt desinformasjon som støttet dette. [Regissør og pro-regimeaktivist Hamad Jalali Kashani tvitret rett før valget at virusutbruddet var et påfunn for å skremme folk vekk fra valgurnene. Han ble smittet selv og døde i februar. Iran er hardt rammet av viruset: 30. mars var det 2757 døde av covid-19 i Iran, ifølge Worldometer, red.anm.]

Hva slags falske nyheter spres?

I Ungarn observerte vi to hovedgrupper som kilder til desinformasjon: clickbait-nettsider som misbrukte ytringsfriheten og stilte spørsmål ved alt av offentlig informasjon, men også mediene – styrt av myndighetene eller medier som støttet den offisielle linjen. Den siste gruppen viste likheter med den statsstøttede desinformasjonen som nevnt over.

Hovedaktørene som må ta på seg ansvaret for å ha spredt desinformasjon om viruset i begynnelsen, er nettsider som ønsket å profitere økonomisk på pandemien. Deres viktigste inntektskilde er reklame. Vi valgte derfor ut 12 innflytelsesrike nettsider i Ungarn med 1 million følgere totalt og overvåket innholdet og spredningen av innleggene på dem ved hjelp av programvaren SentiOne.1

I 200 artikler som er publisert på disse sidene, fant vi 21 000 interaksjoner, 3700 kommentarer og 22 000 delinger i slutten av februar. Det høye antallet delinger er spesielt bekymringsfullt, da det hjelper de falske historiene å nå ut til et enda høyere antall brukere på sosiale medier.

Vi fant fire hovedkategorier, eller grupper, av falske nyheter og desinformasjon om viruset:

1.Teorier om folkemord. Slike nyheter hevdet at noen sprer viruset med vilje, gjerne for å oppnå et bestemt mål. Den mest typiske fortellingen handler om at en global elite står bak, blant dem Bill Gates, der målet er å desimere Jordens befolkning.

2.Teorier om biologiske våpen. Et typisk eksempel i denne gruppen er at amerikanerne bruker viruset som et biologisk våpen mot Kina. Dette for å «tvinge den kinesiske økonomien i kne» eller for å starte «tredje verdenskrig». En slik teori passer perfekt med Russland og Kinas velkjente geopolitiske fortelling om at USA opptrer med onde hensikter overfor alle sine rivaler og motstandere, selv om det bryter med internasjonale konvensjoner.

3.Teorier om apokalypsen. Dette er «verdens undergang»-scenarioer hvis formål er å spre panikk. Ett eksempel er at det var brutt ut borgerkrig i Wuhan, der hundrevis av «infiserte» forskanset seg ved grensene, samt at flere millioner mennesker allerede hadde forlatt området og dermed sørget for å spre viruset til resten av verden.

4.Teorier om helbredelse og medisin. «Det finnes en kur!» – sensasjonelle artikler om medisiner som kurerer virusrammede, at kinesisk tradisjonell medisin kan «blokkere» viruset og lignende ønsketenkning.

Ungarske myndigheter har igangsatt etterforskning av flere slike nettsider som har spredt falsk informasjon om koronaviruset. Flere nettsider er fjernet og redaktørene tiltalt.

Myndighetenes overvåkning av disse nettstedene er oppmuntrende, og de restriktive tiltakene virker også forsvarlige, da panikk i den nåværende situasjonen kan koste liv.

Spekulative artikler om viruset og covid-19 har økt trafikken til slike nettsteder og hjulpet til med å videreformidle falske helsenyheter om ineffektive botemidler.

Når staten sprer desinformasjon

Den ungarske statsministeren Viktor Orbán uttalte selvsikkert at Ungarns største utfordring er innvandring, ikke koronaviruset. På det tidspunktet (28. februar) var det ingen bekreftede virussmittede i Ungarn.

Undervurderingen av virusets betydning banet vei for en propaganda som knyttet den ungarske regjeringens favorittema – illegal innvandring – til viruset. Statsministerens sikkerhetsrådgiver György Bakondi sa tidlig i mars at det var «en viss forbindelse mellom koronaviruset og illegale innvandrere». Han la til at de fleste migranter kommer fra Afghanistan, Pakistan eller Iran, ergo kommer de fra, eller har reist gjennom, hardt epidemirammede områder. Dermed begynte man å avvise alle migranter som forsøkte å krysse grensen i sør. Dette var det første signalet om at man tok til å utnytte epidemien for egen politisk gevinst.

Statsminister Orbán omfavnet Bakondis plott og framførte et tilsvarende budskap både nasjonalt og internasjonalt.

De første offentlig kjente tilfellene av virussmittede i Ungarn var iranere. Ungarske myndigheter klandret dem høylytt for deres «manglende samarbeid» under karantenen – et utsagn som styrket koblingen mellom viruset og muslimske innvandrere. Men iranerne som testet positivt, var ikke illegale migranter, men studenter med statsstøttede stipender.

Men utover det, hvordan kan illegale migranter få skylden for en epidemi som sprer seg når verdens eliter flyr fra land til land, og som rammer folk som Francis Suarez (borgermesteren i Miami), Justin Trudeaus kone, skuespillere som Tom Hanks og Kristofer Hivju og ulike idrettsfolk?

Skyldfordeling og symbolpolitikk

«Det er først og fremst land med migrasjon som rammes», sa støttespillere for den ungarske regjeringen, som hevdet at viruset spres raskere i «slike land» og la skylden på Vest-Europa. Og samtidig, selvfølgelig, George Soros og hans teori om et åpent samfunn. Men det var ingen som la skylden på Kina, der viruset oppsto – man ønsket antagelig å forsvare sine politiske og økonomiske koblinger til landet.

Etter en periode med fornektelser og langsom respons på epidemifaren kom den ungarske regjeringen til slutt med flere viktige forslag og tiltak for å bremse koronavirusets spredning.

Orbáns regime er livredd for de politiske ettervirkningene, og regimets skyldfordeling og desinformasjonskampanje ble derfor rettet mot andre. Orbán er vant til å slippe unna ved å bruke politisk kommunikasjon og symbolpolitikk, og han har tidligere kunnet stole på et sentralisert medieimperium. De første ukenes kamp mot pandemien viser at slike taktikker vil være ekstremt vanskelige å bruke denne gang.

Profilene til nettsidene varierer fra clickbait-sider til vaksinemotstandere. SentiOne fant 8478 artikler mellom 11. januar og 11. februar, de fleste publisert av vanlige medier. De 12 utvalgte nettstedene var ansvarlige for 200 av disse. Nettstedenes interesse for viruset begynte å øke rundt 26. januar og falt da forskningen ble avsluttet 11. februar. Da nyheter om den forverrede situasjonen i Italia og Sør-Korea kom i slutten av februar, økte interessen igjen.

Published 20 April 2020
Original in English
Translated by Iril Kolle
First published by Eurozine (English version); Ny Tid (Norwegian version)

Contributed by Ny Tid © Péter Krekó / Patrik Szicherle / Ny Tid / Eurozine

PDF/PRINT

Read in: EN / ET / FR / IT / NO

Published in

Share article

Newsletter

Subscribe to know what’s worth thinking about.

Discussion